Derfor betyr aksenten noe
Et barn fra en meksikansk familie som hører historier på castiliansk spansk, hører en fremmed slektning av sitt eget språk. Forståelig — men ikke deres. Det samme gjelder en familie fra Quebec som får parisisk fransk, eller en egyptisk familie som bare får moderne standardarabisk. Aksent bærer identitet, og derfor er variantene skilt fra hverandre her i stedet for å bli slått sammen til én stemme per språk.
For tospråklige hjem
Barnehagen og skolen går på ett språk åtte timer om dagen. Morsmålet til den andre forelderen får kjøkkenet og helgene. Godnatthistorien er en av de få daglige, beskyttede stundene med mye språk i — og en historie barnet allerede kan på ett språk er den enkleste veien inn i den på et annet.
Historier på familiens eget språkEn besteforelders stemme, på sitt eget språk
Den sterkeste varianten av dette er en besteforelder som forteller. En bestemor i Istanbul, et barnebarn i Berlin — barnet får tyrkiske godnatthistorier med stemmen til den personen tyrkisk hører til. Da knyttes språket til noen barnet er glad i, og det er det som gjør at et arvespråk fester seg.
For besteforeldre på avstand